Falsk eller ekte? Slik unngår du å bli lurt av kunstig intelligens
En av disse to finnes ikke. Klarer du å se hvem? Her er tegnene du må se etter for å oppdage KI-svindel.
Siden ChatGPT ble lansert for ett års tid siden, har bruken av kunstig intelligens (KI) tatt helt av – på godt og vondt.
Det er ikke rart, når man ser hvor mye fantastisk som kan lages med såkalt generativ KI, altså kunstig intelligens som skaper helt nye ting som ikke finnes fra før.
Med tjenester som ChatGPT, Midjourney og DALL-E kan du på sekunder lage troverdig tekst og fotorealistiske bilder, uten store tekniske forkunnskaper.
Fascinerende og superpraktisk, javisst. Men i gale hender kan disse kraftige verktøyene også brukes til svindel og manipulasjon.
Tror du oss ikke? Vel – i denne artikkelen får du noen praktiske eksempler på hvordan KI-bilder og annet generert innhold kan misbrukes, og noen tips til hvordan du kan avsløre det.
Ekte eller KI-bilde?
Her er første test. Klarer du å se hvem av disse to gutta som er generert av kunstig intelligens, og altså ikke finnes i virkeligheten? Klikk på det du tror er et KI-bilde.
Hvem som er hvem, får du svaret på litt lenger ned i artikkelen …
Du kan ikke lenger tro på det du ser
Å ikke kunne stole på sine egne øyne, er noe som er vanskelig for de fleste av oss å fatte. Når ting som ser ekte ut likevel kan være falskt, kan vi ikke lenger si at «seeing is believing».
Siden dette er et helt nytt fenomen, er det vanskelig å forholde seg til i mange sammenhenger. Blant annet er Norges nye digitaliseringsminister allerede koblet på en debatt rundt merking av KI-bilder i markedsføring.
Selv om du vet at et av bildene er over er falskt, må du mest sannsynlig gjette hvilket av dem det gjelder. Og hadde du ikke visst, ville du sannsynligvis ikke stusset over det. For hvem gransker og analyserer vel alt innholdet de kommer over på nett i løpet av en vanlig dag?
Dette gjelder heller ikke bare stillbilder. Allerede flommer nettet over av falske personer i deepfake-videoer, og fremover er det heller ikke utenkelig at du ikke kan stole på dine egne ører med falske deepfake-stemmer.
KI kan gjøre svindel enda vanskeligere å gjennomskue, men med Nettvern+ fra Telenor kan du få hjelp til å blokkere falske nettsider.
Hvordan kan KI-bilder misbrukes?
I seg selv kan bruken av falske KI-bilder, stemmer og ansikter altså være dypt problematisk på mange måter – spesielt siden vi som mennesker innerst inne er opplært til å tro på det vi ser og hører.
Denne iboende tilliten er dessverre noe i stadig større grad utnyttes av folk med onde intensjoner – godt hjulpet av KI-verktøy.
Verre blir det når svindlere bruker flere virkemidler for å utnytte vår tillit til alt som er kjent, for eksempel kjente merkenavn og logoer eller det norske språk, gjerne på måter som spiller på grunnleggende følelser som nysgjerrighet, frykt og grådighet.
Mange opplever for eksempel å motta falske Telenor-fakturaer om dagen. For å vise hvor enkelt det kan være å skape noe slikt, har vi her laget en e-post med en falsk Telenor-faktura.
Synes du dette ser ekte ut? Vel, her er all tekst i virkeligheten skrevet av ChatGPT, og oversatt til norsk. Slik kan utenlandske kriminelle altså fremstå troverdige, på norsk – uten å kunne et ord av språket.
Ved å spille på merkevaren Telenor, som svært mange nordmenn har et kundeforhold til, øker sjansen for at noen vil tro at de faktisk har penger til gode. Og nettopp ved å lokke med «gratis penger», kan grådigheten få deg til å trykke på knappen … som i virkeligheten leder til en svindelside (noe som her blir avslørt ved at vi holder muspekeren over knappen).
Får du en mail eller SMS som dette, og lurer på om den virkelig er fra Telenor, bør du alltid sjekke Mine sider på Telenor.no eller via appen. Er informasjonen sann, vil du alltid få beskjed der også.
Her vil du typisk bli bedt om å oppgi kortinformasjon for «refusjonen» – og vips, så er kontoen din tømt for penger.
Spiller på tillit
Nettopp kombinasjonen av at vi stoler på våre egne øyne, ører og kjente merkenavn, er altså potensiell «svindel-dynamitt».
Det er også noe store medieaktører som VG daglig merker. Som et av Norges ledende mediehus, dukker det til stadighet opp falske VG-artikler, der leserne blir lurt trill rundt. Dette var for eksempel utgangspunktet da Anders Hamre (43) ble lurt i en krypto-svindel.
Ved første øyekast ville du ganske sikkert tenkt at det følgende bildet er en ekte VG-artikkel. I virkeligheten er absolutt alt sammen falskt, skapt av oss på få minutter. Spesielt én ting avslører falskneriet. Klarer du å se hva det er?
Her har vi laget en falsk VG-artikkel. Ser du hvordan du kan avsløre lureriet?
Når vi vet at så mange som 18 000 falske nettsider lages hver eneste dag, er dette mulig fordi det blir stadig enklere å lage disse på troverdig vis – i stadig større grad takket være verktøy basert på kunstig intelligens.
I den falske VG-artikkelen over, er tittel, ingress, byline – og til og med det KI-genererte bildet – fullstendig falskt. Likevel ville nok mange altså trodd at det var snakk om et ekte VG-oppslag.
Men ser du nærmere på URL-en, altså nettadressen, vil du kjapt se at det faktisk ikke er VG.no du er inne på – men en fullstendig useriøs og falsk side.
Dessverre er ikke dette noe alle fanger opp i farta, og dermed kan de lures til å følge anvisningene i teksten, og potensielt bli fralurt penger og persondata.
Ifølge utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG er slik svindel noe avisen tar veldig alvorlig:
– For VG er tillit hos brukerne til journalistikken vår helt avgjørende, og dette blir bare viktigere fremover. Dessverre vet vi at det jevnlig dukker nettsider som prøver å utnytte VGs troverdighet. Disse kjennetegnes ved at nettadressen ikke er www.vg.no, og at det ofte brukes en litt annen skrift og utseende enn vårt. Å gå direkte til vg.no eller å bruke VG-appen er det aller tryggeste. VG anmelder alltid slike falske nettsider til politiet, sier Brenne.
Gjettet du riktig?
Det var mannen med grønn jakke til fjells, som er laget av kunstig intelligens gjennom verktøyet Midjourney.
Du kjente ham kanskje igjen også i bildet i den falske VG-artikkelen?
FALSK: Dette personen er laget av KI, og finnes ikke i virkeligheten.
KI-vett: Slik unngår du å bli lurt
Ved hjelp av kunstig intelligens kan det være utrolig vanskelig å avdekke svindel. Det er likevel noen ting du kan gjøre for å ikke la deg lure av svindlernes KI-grep:
Vurder bilder og videoer nøye. Ofte er det elementer som kan virke litt rare (en glidelås som stopper i det blå, rare lommer, e.l.) – men i mange nye bilder vil det ofte ikke være mulig å se slike ting med det blotte øye
Du kan kjøre innholdet gjennom tjenester som kan avdekke om det er KI-generert (f.eks. aiornot.com), men dette er ikke en garanti for om det er ekte eller ikke.
Les tekst på nytt og se etter uttrykk og formuleringer som ikke gir mening. Husk: Språket kan være på perfekt norsk. Men blir du bedt om å gjøre noe du ikke bør gjøre, som å oppgi personlig info? Eller tror du virkelig VG ville trykket en slik artikkel? Da bør du tenke deg om to ganger.
Se på URL-en til nettsider. Søk deg frem til nettstedet siden skal tilhøre og sjekk hvordan nettadressen ser ut.
Aldri klikk på betalings- og innloggingslenker i e-poster og meldinger. Søk deg heller frem til nettstedet og logg inn gjennom den virkelige siden.
Nettvern+ gir økt beskyttelse
Hele 2 av 3 nordmenn har opplevd svindelforsøk på nett. Med kunstig intelligens kan svindel bli enda vanskeligere å avdekke.
Sikkerhetsfilteret Nettvern+ fra Telenor blokkerer falske nettsider for deg, slik at du er bedre beskyttet for svindel. Dette kan for eksempel være falske nettbutikker som ser helt ekte ut, eller en kjent nettside som er under angrep av hackere.
Nettvern+ er inkludert i alle private bredbåndsabonnement og utvalgte mobilabonnement, mens tjenesten Nettvern er inkludert i resterende mobilabonnement.
