Slik bruker du internettets tidsmaskin til å grave i gamle nettskatter

Ingenting varer evig på nett: nettsider oppdateres, redesignes og legges ned hele tiden. Men bruker du Wayback Machine, kan du grave i hele internettets historie og se kopier av både gamle versjoner av eksisterende nettsider og nettsider som nå er helt borte.  

Det er et utmerket verktøy om du gjerne vil inn på en nettside men møter på en melding som sier «website not found», eller om du vil grave fram en gammel, personlig side – for eksempel fra Piczo eller MySpace – til egen eller andres forlegenhet.

Og det gjør nettnostalgikeren blant oss i stand til å se på hvordan internettet var i «gamle dager», da alle skulle være på nett, men ingen riktig visste hvordan man skulle gjøre det; da WAP, ISDN og GPRS ble sett på som helt revolusjonerende; da internett skulle bringe oss nærmere hverandre, gjøre oss mer informerte og hjelpe oss å løse alle verdens problemer.

Akkurat det gikk jo sånn passe, men med Wayback Machine kan du i hvert fall se med egne øyne hvordan internettet har utviklet seg siden det ble allment tilgjengelig på midten av nitti-tallet.

Prinsippet er enkelt: søk opp en nettadresse, og Wayback Machine viser deg alle tidligere versjoner av nettsiden de har lagret. Hvis du for eksempel vil se hvordan telenor.no så ut rundt tusenårsskiftet, søker du bare opp telenor.no, og du får en oversikt over alle kopier som er gjort bakover i tid. Vi bladde litt etter gamle internettilbud, og fant dette tilbudet for «deg som vil utnytte internett profesjonelt» fra 26. mai 1998:

For bare 229 kroner i måneden kunne du få ISDN-nett til hele 128 kilobits per sekund! Der har dog skjedd litt de siste 20 årene – nå kan du få fem megabits per sekund (en førtidobling av hastigheten) til noenlunde samme pris.

• Sjekk hvor raskt bredbånd du kan få der du bor

Riktignok kan ikke Telenor lenger tilby en gratis hjemmeside hos sol.no med 10 MB lagringsplass, så det er opp til deg å vurdere om det er et bedre tilbud.

Det kan også være gøy å grave i gamle nettaviser. Vil du se hva NRK skrev om bryllupet mellom Märtha og Ari? Hvordan Dagbladet dekket fotball-EM i 2000? Eller kanskje du vil se hva som lå øverst hos landets nettredaksjoner en spesiell merkedag, som for eksempel en fødsel, konfirmasjon eller bursdag?

Wayback Machine sender ut såkalte «crawlers», som er en slags selvstendige små nettvesener som hopper fra nettsted til nettsted og lagrer kopier på sin vei. Det er blant annet samme teknologi Google bruker når de «indekserer» nettsider, altså når de lager en oversikt over hva som står på all verdens nettsider slik at du kan søke i dem.

Merk at det ikke er slik at absolutt alle versjoner av alle nettsider ligger der. Jo lenger tilbake i tid man går, desto mer sparsomt blir arkivet, og på en del gamle sider kommer ikke alle bilder opp.

Men det er fortsatt en imponerende mengde nettdata Wayback Machine har lagret. Du kan grave i til sammen 344 milliarder nettsteder, som til sammen utgjør ikke mindre enn og 25 petabytes (eller 25 millioner gigabyte, om du vil) med data. Til sammenligning anslår man at den totale mengden skrift som er produsert av mennesker gjennom alle tider – bøker, brev, meldinger, manus, skilt, rapporter, inskripsjoner, helleristninger, gravsteiner osv. – er på ca 50 petabytes. Wayback Machine sitter dermed alene på nesten halvparten av menneskehetens samlede, skriftlige kulturarv.

Nettkultur er også kultur – det er samfunn, politikk, vennskap, kunst og vitser – og når sider går tapt mister vi viktig. Etter som stadig mer av sosiale interaksjoner, informasjonen vi utveksler og kulturen vi produserer og konsumerer finner sted på nett, er ikke bare Wayback Machine en gimmick for de som vil se på gamle nettsider: det er også ekstremt viktig historisk arbeid.

Med Wayback Machine kan hvem som helst være digitale arkeologer, så det er bare å sette i gang og grave etter skjulte skatter.